Ca. 15 % av befolkningen i vår del av verden lider av depresjon. Er man nedstemt og mangler overskudd og energi over tid (2 uker), er det mulig at man er i en depressiv fase. I en slik fase mister man interessen for ting, gleden blir borte og alt blir et ork. Man kan føle seg trøtt og sliten og energifattig mesteparten av tiden. Matlysten kan bli redusert og søvnrytmen forstyrret. Noen kan sove mye og tilbringe mye tid i sengen, og andre kan sove lite. Det kommer ofte en følelse av hjelpeløshet og håpløshet i forhold til framtiden. Det hender også at man har mye skyldfølelse i forhold til fortiden sin.

Depresjon påvirker også sterkt det sosiale livet. Man begynner å distansere seg fra sine nærmeste og å isolere seg. Passivitet dominerer hverdagen. Mørke, tunge og negative tanker skaper en håpløs verden. En kan ofte få nedverdigende tanker om seg selv. Intimitet og sexlivet blir også sterkt negativt påvirket. Man føler seg ubrukelig, nytteløs og verdiløs. Det er heller ikke uvanlig at man opplever konsentrasjonsproblemer.

Menn og kvinner takler belastninger og psykiske problemer på forskjellige måter. Menn er ofte ikke så komfortable med å prate om følelser. Man har ikke noe fasitsvar på hvorfor det er slik, men det kan delvis være kulturelt betinget. Gjennom tidene har gutter blitt opplært i å være tøffe og selvstendige. Mannfolk har ofte lært at de ikke skal vise svakhetstegn og at de helst skal klare seg (stryke) selv alene. Depressive tanker kan føre til skam og skyldfølelse i tilfeller hvor man opplever psykiske nederlag. Det er ikke uvanlig at man prøver å døyve smerten med alkohol eller beroligende tabletter, noe som på sikt slår helt feil. Heldigvis finnes det behandlingsalternativer.

Depresjoner har forskjellige alvorlighetsgrader. I alvorlige depresjoner kan livet bli så vanskelig at man stiller seg spørsmålet: "Er det verdt å leve videre?". Man kan altså få selvmordstanker.